Tropisktemperert

Ja, vi har hørt at det er bra skiføre Norge rundt for tida. Dere må nyte det! Vi må klare oss med grønne skoger. Så er det til gjengjeld en ganske fantastisk variasjon av skog innenfor rekkevidde for dagsturer her. For Estelí ligger der de tempererte naturtypene furuskog og eikeskog møter den tropiske regnskogen. Furuskogen fra Nord Amerika har sin sørlige grense her og det er litt sært å se blandingen av bananplantasjer og bartre opp mot grensa til Honduras.

Forrige helg lå vi over i Tissey og gikk opp på toppen av et fjell som Maia døpte Pembafjellet etter et monster hun har tegna og finni på. Vi møtte ikke noen pemba, men det blåste noe voldsomt. Som dere ser er sveisen til Ola like forblåst som de pjuskete furuene som klamra seg fast der oppe. Ola har forresten fundert på om det der at håret har fått vokse så langt komer av at han ikke har noen arbeidsplass å gå til eller om det rett og slett er en respons på at Nicaraguas svar på Eidsvollsmennene har langt hår, skjegg og hornbriller. Maia mener det er fordi saksa har blitt borte. Antagelig falt ned bak det fastskrudde skapet eller blitt med Eilen på hånddukkekurs.

Eik og furu gjør fin skog og turtereng, men den mest intense naturfølelsen her omkring får en i tåkeskogen. Der jungelen tar over med bregner høye som trær og tjukke tjafser av lianer, orkideer og mose henger ned fra enorme trekroner.

Og dagens dyr er bladkuttermauren. De er noen hjerteknusere der de seint og tidlig toger rundt i jungelen med bladseil på ryggen. Bladet skal de fore soppen i tua med og samarbeid er et bedre ord enn konkurranse for å beskrive alt de driver med.