Hverdagslig

Det har vært stille herfra en stund. Etter mye farting og gilde besøk i julesommerferien har vi liksom kobla litt av fra verdensveven og roa ned i det lokale. Eller, ro og ro... Eilen jobber for fullt med kurs og annet på universitetet. Det går i alt fra workshop om sying av dukker til arbeid med utforming av den nye førskolelærerutdanningen. Hun blomstrer. Maia har det morro i barnehagen, smiler når hun går på bussen om morran og ler når hun kommer hjem på ettermiddagen. Tora og Ola er grasrota i familien -de som holder revolusjonen gående.


Det er et høydepunkt i hverdagen når det banker på og postmannen står der med post. Nå vet han godt hvor vi bor og det ser nå ut til at det ikke tar stort mer enn tre-fire uker å få en forsendelse hit fra Norge. Maia elsker det. Og da gjør Tora det og. Og selvfølgelig vi andre.
Adressa vår er lett: Foran biblioteket, på østsiden, Estelí, Nicaragua. Vi er heldig med den. Andre har adresser som: Bakeriet Don pan, to kvartaler nord, halvannet kvartal øst. Og slik er den selv om Don pan skulle ha skiftet navn eller lagt ned.


Brev og blogg møtes. Det er morro med blogg, men dataskjermen kan neimen ikke måle seg med en medtatt konvolutt.

En gang i blant drar vi på tur i marka. Adianyel og Maia ved elvebredden.