Hanepane

Her en morgen ble vi vekket av hanegal. Siden det er mange fjærkre i nabolaget er vi vant til et vist spetakkel på morgenkvisten og vi våkner vanligvis ikke av det lenger. Naboens tortilla skal bakes, bikkjene skal bjeffe og den nye dagen skal møtes med høy radiomusikk. Og har du ikke våknet før, så har kommunen tatt ansvar og installert en lur oppe i sentrum som hyler som en flyalarm klokka seks (den sier fra når lunsjen begynner og slutter også). Men denne dagen var det altså en hane som vekket oss. Han stod nemlig rett utenfor kjøkkendøra. Tora og Maia var over seg av begeistring da vi kom ut og fikk se den. Han bruste med fjøra og var ganske fornøyd med å ha gravd opp grønnsaksbeddene. Han var ikke så diger, men hadde en busete oppførsel der han sparket i jorda og galte i vildens sky. Så ringte det på døra og utenfor stod det en mann med en hane til under armen. Han lurte på om vi hadde sett den andre hanen hans. I bakgården brukte han den ene hanen for å terge til seg rømlingen og det var vel først da vi forstod at det var en vaskeekte kamphane vi hadde fått på besøk. Disse dyra er ikke akkurat avla på gener for god oppførsel og som dere ser av bildet over tente hanefar på alle pluggene når han fikk se rivalen.

Etterpå ble vi bedt på hanekamp. Eierne lurte sågar på om ikke vi kunne tenke oss å investere i en kamphane. Det kunne vi tjene store penger på mente de. Men nei, grønnsaksdyrking ligger nok mer for oss. Vi fikk retta opp bønneplanter og okra og håper at de klarer seg. Men Tora er ivrig. Når Suzy og Carmen spør hvor hanen er på spansk '¿Dónde está el gallo' er hun helt med og springer mot kjøkkenhagen.