Vi har kjøpt bil. Etter å ha vært Lysebakkens idealmann, rullende rundt på kjøkkengolvet og plystrende bak barnevogna i noen uker, meldte behovet seg for en motor. Med bare 10 måneder i landet er strategien just do it. Det er flere bilbutikker langs Interamericana-veien her i Estelí, så jeg begynte der. Her er en test av fordommene dine: Legg sammen assosiasjonen du får når du kobler ordene latinamerikansk og bruktbilselger. Ja, omtrent sånn var det. En karakter fra en Tarantinofilm startet med å forsøke å selge nyimporterte bruktmonstre fra USA og gikk gradvis ned på standarden helt til han ga opp på en antikvarisk landcruiser og enda ikke hadde nådd det prisnivået jeg hadde i tankene. Det var ikke engang vits i å begynne å prute. Derfra førte biljakten meg ut i den uformelle økonomiens bakgater. Vaktmenn og sjåfører og gode hjelpere satt i gang jakten på gode kjøp og jeg fikk en god forståelse av hva vi ikke leita etter. Dører fiksa med skolisser og biler som måtte parkeres mot en vegg "for å spare håndbrekket". Det var derfor som en åpenbaring da sjåføren på jobben til Eilen en dag kom kjørende med en camioneta duble cabina av typen Mazda B2500 i fin form. Motoren så og hørtes fin ut, ingenting rant ut på bakken mens vi prata, og enda viktigere: Bilen var skaffet av en mann vi stoler på. Den hadde til alt overmål seler både foran og bak, og dermed kunne jeg også krysse av for at kjøpet økte sikkerheten i forhold til all annen transport. Breie felger og sota vinduer er ikke harry blant cowboyhatter, rom og ranchera. Så vi kjøpte den. Deretter var det bare å kjøpe forsikring i en liten bod utenfor politistasjonen før vi kunne rulle ut på eventyr. At bildet over er fra et verksted må dere ta mitt ord på at ikke betyr at vi har gjort noe dumt. Det er selvsagt ikke veien som er målet. På det andre bildet over sitter Tora og jeg på en topp i Estelímarka.
Først ute her på kommentaren, som mora til Lysbakkens drømmemann. Ikke verst må jeg si. Kanhende er dette første steg ut i marka under andre livsbetingelser også? Bare minner om barndommens skau-veier og denne typen bil og navnet Luksefjell.Luksefjell.Mer skal det ikke til før distriktsnorge venter seg noe.
SvarSlettDette var fint. Nå gleder jeg meg ordentelig til jul! I rød bil. Gratulerer. Dette er bare første av flere kommentarer om dette temaet.
Du, det er forskjell på idealmann og drømmemann. Og, ja, i en grad jeg har et bilmerke i hjerter er det Mazda som gjelder. Gamle mazdaen som jeg husker fra første gang du henta meg i i barnehagen på Sunndalsøra, helt til Pål tråkka gjennom det rustne gulvet en gang på videregående. At Luksefjell er bedre enn de stedene som oftest går under navnet marka er det ingen tvil om, men marka er og blir et bedre ord.
SvarSlettGratulerer!!
SvarSlettEn rød bil! Det har Ella alltid ønsket seg(bilmerke er ikke avgjørende).Hun ble ikke mindre begeistret da bilen ser ut til å være kraftig og har sikkerhetsutstyr.
Hun ser fram til prøvetur i midten av januar!!
Meget interesant biljakt, Ola og ikke minst hva som finnes på markedet - skolisse er resevedel-.
Nå får jentene også bli kjent med Mazda fra baksetet i double cabina på markaturer i Estili. Det flotte bildet viser at dere allerede er kommet igang!
Vi er på hytta , og nå er det vind og snø - mao litt vinter...
Erling