Vi ble bedt tilbake til Jeydis finca helgen etter for å feire bursdagen til faren hennes. Sola skein og jentene hadde valgt sine egne kjoler. På veien fikk de haik med ei dame til hest. Først Tora, så Maia. Sånn kom de over elva som nå rant rolig og bedagelig der det flommet sist helg.
Og fest blei det. Med kake,
piñata, rom og alt annet som hører med.
Musikken ljomet over jordene og Tora fikk svinga seg på terassen. Hun har latinorytmene inne og hadde vi fortsatt å bo her hadde hun sikkert lært seg å gå i høyhæla sko på skogsbilveier også.
Ola fikk prata litt frø uti skuret. Her dyrker alle kreolsk mais -genetisk sjølblanding. Spennede for de som er i bransjen.
Ellers har de siste dagene vært litt preget av noen ulumskheter som vi sporer tilbake til et restaurantbesøk i forrige uke. Det er vel en del av pakka det, i tropene. Men nå er begge jentene tilbake i full vigør. Maia i barnehagen og Tora med kamerat Gunnar. De har det veldig fint sammen de to.
Skogstur i finkjolene er fint å se på det. Bare nyt skikken der den er, snart blir det hjem til Stormberg og støvler.Moro å se og lese om alt dere holder på med, virker ikke som om dere sitter inne og sturer akkurat.Jeg leser dypsindige ting for tiden og nå fant jeg en setning som passer for dere som opplever så mye, men dere kommer jo til å glemme mye av det som skjer uansett(sånn er det jo dessverre), så da skriver Nietzsche: "Kunsten å glemme er viktig, man må kunne slå seg ned på øyeblikkets terskel for å skjønne hva lykke er"... Hm ja det var vel bra sagt?
SvarSlettKlem fra Bestemor.