Endelig kan vi bringe en historie som vil glede Ylva nede ved Naturhistorisk på Tøyen! Det var på søndagstur i verneområdet Tisey at vi møtte denne dama. Maia gikk først oppover bakkene da hun og Eilen plutselig hoppet baklengs på stien. Bak kom Ola og Tora og skjønte raskt hvorfor de der framme hadde fått seg en støkk. En slange på omtrent hallvannen meter buktet seg over stien! Hun virket hverken særlig redd eller sinna og vi kunne på trygg avstand beundre det fascinerende dyret. Skrekkblandet fryd er en fenomenal følelse. Var det en korallslange? Er ikke i så fall den blant de farligste? Hjemme igjen forsøkte vi å bestemme arten på internett og kom fram til at vi nok hadde møtt en art i den ufarlige
Lampropeltis slekta. Den ligner til forveksling på korallslangene, men den skiller seg ved at den røde hovedfargen deles opp av bånd som er svarte ytterst og gule inni, mens korallslangens bånd er gule ytterst og svarte inni. Huskeregelen er
"Red on yellow will kill a fellow, but red on black is a friend of Jack"
Moro. Ola som har studert tropisk økologi i nabolandet Costa Rica en gang for elleve år siden koser seg med gjensynet av bromeliader og andre neotropiske spesialiteter og om ikke Wikipedia hadde kommet hukommelsen i forkjøpet, kunne han fortalt at akkurat dette fenomenet, at en ufarlig art ligner til forveksling på en farlig art, er et eksempel på
mimicry -at den ufarlige arten har evolvert trekk som skremmer bort predatorer fordi de assosieres med fare. Lure greier.
Det nederste bildet er fra seinere i dag og er tatt med for å berolige bekymrede lesere. De røde prikkene dere kanskje kan se noen av i ansiktet til Maia har ingenting å gjøre med slangen, men er restene av forrige ukes vannkopper. Bildet er fra 1500 m.o.h. og som dere ser er det friskt og kjølig der oppe.
Takk for artig naturfagtime! Ufarlig eller ikke -spennende nok!! Og godt å ha "nettet" å ty til, om det kniper.. Gjelder å være oppmerksom når man skal ut på tur i Esteli!
SvarSlettFint å se at Maia er i farta igjen! De arrene vitner om ekle greier - håper de er borte for godt snart!
Nå har vi bestilt stikke-time hos lege, ingen vei utenom, eller hur.. (siden vi skal ut på tur, nemlig..)
Jeg lar meg ikke skremme, når det er så vakkert håper jeg jammen på at jeg får en se en slik som er venn med Jack. Ikke bare familien i naturen som er vakre å se på.
SvarSlettHøres litt tøff ut nå mener Pus, han tror ikke jeg hadde vært fullt så modig som Maia og Eilen om jeg kom førstemann på stien og så en slik. Neivel Pus,du har rett. Og nå har jeg og den samme pusekatten laget en vakker julepresang til Oldemor. Vi har trykket ut noen av bloggens bilder, med den rødprikkete prinsessen fra forrige bloggpost som forside for en liten minnebok fra Nicaragua. Lurt. Den prikkede prinsessa ble helt fabelaktig fin på fotopapir.Håper også at alle prikker er borte og all kløing nå Maia. Og hvordan går det med Tora? Prikkene har ikke hoppet over til henne vel? Jeg studerte bildet nøye, kan ikke se noen.