En glad gjeng på tur. Sammen med vår venn Henrik tilbrakte vi påskeuka på Corn Islands, to paradisiske øyer utenfor Nicaraguas karibiske kyst. I begynnelsen bodde vi hytta på bildet over, et slott av drivved og palmeblader helt i strandkanten. Strømmen, det lille man behøvde, kom fra vind og sol og Derek og Anna serverte maten til gjestene i de fem hyttene de leide ut rundt et stort felles spisebord. Her ute på Litle Corn Island var det ingen veier og biler, bare stier. Henrik og Ola børstet rusten av sine hønngamle dykkesertifikat og hadde noen fantastiske undersjøiske opplevelser på korallrevene utenfor. Ellers gikk det i bading, rusling på stranda og i den frodige skogen, hengekøying, leik og lesing (blant annet en suveren barnebok fra det norske vestlandet som het Vaffelhjarte) og en og annen kald forfriskning.
Over ser dere Maia tegne med Jose Maria fra Argentina. Han var en av de trivelige typene vi traff på reisa. Helt spesielt trivelige var Gulio og Theresa som dreiv vertshuset vi bodde på på Big Corn Island. Bilen til Gulio røper nasjonaliteten, men maten som Theresa lagde var enda mer åpenbart italiensk -helt utsøkt. Og om en var tørst var det bare å kutte seg ei kokkosnøtt. En gang i gamledager var det tøffere tilstander ute på disse øyene, den gangen pirater som Henry Morgan spredte frykt og gravde ned skatter mellom palmene der. Familien hans har fremdeles en diger villa ute på klippene og vi leita litt rundt etter kisteforma buler på plenen.
Som dere ser av det siste bildet til høyre var vi alle veldig glad for å ha Henrik på besøk. Siden den gang har Ola vært en jobbtur i gamle Europa og resten av gjengen har holdt full fart fremmad her hjemme i Estelí.