Byen

Om du er i området må du stikke innom. Adressene er underlige her, men bruk kartet.

Tora og en legomann venter utålmodig på at Eilen skal bli ferdig med klesvasken. Så blir det lunsj i fine farger.

Maia tar bilde av Tora på restaurant

Smak av hverdag

 

På fredag skrev vi at Maia kanskje skulle prøve å ta bussen til barnehagen allerede denne uka. Og her kommer fortsettelsen. Etter at Eilen også fikk være med og se en dag var Maia klar for å dra uten følge allerede på tirsdag. Her står hun spent og venter på minibussen klokka halv åtte.

Her klatrer hun ombord og setter seg ved siden av Athene og Milan. De i grønne bukser er skolebarn som også går på Cristal.

Og her kjører hun avgårde! Hun sitter i den sølvfarga minibussen som du ser på andre sida av biblioteksplassen. Eilen og Ola stod igjen med klump i halsen. Før også Eilen satt seg i en bil og suste avgårde på besøk i barnehager. Glemte å ta bilde av Eilen i dag og.

Ola og Tora begynte da sin første dag med ordentlig pappaperm. Sola skinte og vi rulla ut i byen med vogna. Både ungen og vogna vekker oppsikt. Mange som vil helt oppi og dikke dikke. Her poserer Tora (i et sjeldent øyeblikk uten folk) foran en staselig maisavling til tørk i sola. Se på de interessante fargenyansene på frøa!

Compañeros!

På vei hjem fra barnehagen på fredag stoppet vi ved denne obelisken. Siluetten tilhører kamerat Augusto César Sandino. Opprørslederen fra 20-30 åra som Sandinistene har tatt navnet etter. Den 6. november er det presidentvalg og denne obelisken og mang en lyktestolpe og murvegg er nymalt med sandinistenes røde og svarte revolusjonsflagg. På rosa bakgrunn. Revolusjonen har blitt rosa.

Kamerater i rosa. Brynilsens, uten d, er solidaritet i praksis. Veldig, veldig bra å ha dem og Ylva (som tilsammen utgjør det norske expatmiljøet i Estelí) som hjelpere. Eksempel: På markedet ved Parque Central klokka 8 på fredagsmorgener kan en kjøpe hjemmebakt grovbrød! Det er sånt det tar tid å finne ut av på egen hånd. Brødet førte til en revolusjon i matkvaliteten til Tora og Maia.

Adelante compañeros!

Tora er en helt. Rett og slett.

 

Naturen er like ved. Bildene av lek i det grønne er fra Casita hvor Brynilsens tok oss med på lørdag.

Naturen er i huset. Vi har funnet oss godt tilrette i huset. Nå som det har slutta å regne tørker det opp både ute og inne. Til venstre: Maia tegner i hagen. Til høyre: Tora viser hvordan drikkevannet vårt ser ut.

Valg og folk flest. Det er ingen spøk å flytte til den andre sida av jordkloden som familie. Et stort valg. I morra, mandag, er det to uker siden vi ankom Nicaragua. Jeg har ikke skrevet om søvnløse netter og bekymring over feber og liten matlyst, heller ikke om savnet og sårheten. Jeg vet det blir mer av det, men akkurat nå føles det som vi er over kneika. Det skjedde egentlig med barnehagestarten. Maia trenger andre barn. Men bildet over er altså av folk flest som har møtt opp til valgkamp borti gata.

Maia begynner i ny barnehage

 Maia og Ola fikk sitte foran i minibussen som kjører til barnehagen. Ja, du leste riktig: Maia har allerede begynt i en ny barnehage! Den heter Cristalo og ligger litt utenfor sentrum der vi bor. I steden for at foreldre leverer og henter barna kjører skolebussen rundt og fra hus til hus. Vi fikk lyst til å besøke denne barnehagen fordi Athene og Milan, to norske barn som har bodd her i nesten to år, snakket om hvor fint de hadde det der. Maia og Athene er nesten like gamle og det er supert å ha de to søsknene Brynildsen som døråpnere, tolker og venner når en skal begynne i en ny barnehage i et nytt land hvor alt foregår på et nytt språk! Både Maia og Ola ble glad for å se hvor hyggelig det var i Cristalo. Maia kunne godt begynne samme dag, sa de voksne, og ungene ropte Hola Maia! Bienvenido! Så etter vårt første besøk på onsdag har vi stått opp tidlig og ventet på at skolebussen kommer tutende i halvåttetida. På bildet over ser du en en professoraene, som de kaller førskolelærerne her, og noen av barna. Minibussen blir smekkfull før vi kommer fram.

 Det er skikkelig orden på ting i Cristalo og Maia fikk navnet sitt på en stol allerede på torsdag.

 Er det Guantanamo? - tenker kanskje noen voksne når de ser dette bildet. Neida, det er bare avdeling Ratones (mus) som skal vaske hendene. Maia er i sivil enn så lenge.

 Det er masse farger og moro i Cristalo selv om det ikke er noe luksus.

Leik står også på timeplanen. I dag er det fredag og Maia er fast bestemt på å fortsette i barnehagen. Til uka kan det til og med hende hun tar skolebussen aleine.

Har du lyst til å lese mer om Cristalo? Se her: http://fundacioncristal.org/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=40

Regntid!

 

 Mye å fortelle etter mer enn en uke her i Esteli´! Det er en skikkelig trivelig liten by vi skal bo i og folk her får oss til å føle oss velkommen. Men fra dagen vi kom og fram til i går har det regnet i ett sett! Vi trudde regntida gikk mot slutten, og det gjør den vist også, men ingen hadde fortalt oss at de siste to-tre ukene er de våteste. Vi har møtt mange folk som har mått flytte ut av husa sine på grunn av flom. Vårt hus lekker litt her og der, men vi bor heldigvis langt unna elva. Dette bildet tok Maia fra trappa på hotellet der vi bodde de tre første nettene. 

Bursdag og hadefest på Keyserløkka

Dagen før avreise holdt Maia kalas! Vi feira femårsdagen på forskudd og fikk sagt skikkelig hade til venner. Moro var det -og litt trist. Men vi ses igjen neste sommer! Og i mellomtida må vi skrives og snakkes i brev, blogg og kanskje til og med skype.